«Hvert år blir rundt 5000 arbeidstakere i Europa syke av yrkesrelaterte luftveissykdommer, blant annet astma, etter å ha blitt eksponert for en type kjemikalier som kalles diisocyanater eller produkter som inneholder dette.»
Fra 24. august 2023 kreves det hensiktmessig opplæring før industriell bruk eller yrkesbruk av diisocyanater
Opplæringskravet gjelder alle arbeidsgivere, arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som bruker diisocyanater og diisocyanat-holdige blandinger og produkter med konsentrasjon på 0,1 % (vektprosent) eller mer.
Kravet kan for eksempel gjelde de som jobber innen:
Det føres tilsyn av DSB med virksomheter som skal ha sikkerhetsrådgiver i forbindelse med håndtering av farlig gods. Der legges det vekt på hvordan sikkerhetsrådgiverfunksjonen administreres og praktiseres.
Enhver virksomhet som driver med håndtering av farlig gods, skal overholde og dokumentere de aktuelle bestemmelser. Dette uavhengig av kravet om sikkerhetsrådgiver. Tilsynet tilpasses den enkelte virksomhet, slik at tema ved tilsyn vil variere ved de forskjellige virksomhetene.
Noen tema er imidlertid alltid aktuelle:
Gjelder arbeidstakere, de som overvåker arbeidet og selvstendig næringsdrivende.
En som har kompetanse gjennom faglig utdannelse / yrkesopplæring, spesifikk på de relevante feltene i kravet.
En ekspert skal være tilstede for å svare på spørsmål og avklaringer, samt vurdering av oppnådd godkjente resultater.
Opplæring skal bli gitt på et språk arbeidstakeren forstår. Opplæringsmateriale på norsk skal være tilgjengelig hos arbeidsgiveren.
Kurs nivå 1 og 2 bør minst være på 4 timer.
Skal føre til at man er klar over risiko ved bruk, samt få tilstrekkelig kunnskap om gode arbeidsmetoder og hensiktsmessige tiltak for risikohåndtering.
Opplæringen skal fornyes minst hvert femte år.
Isocyanater har en høy luktterskel, og kan ikke luktes før det er langt over akseptabelt nivå. Giftige doser kan derfor inhaleres uten luktvarsel.
Varige skader på åndedrettssystemet
Kortvarig høy eksponering kan gi varige skader på åndedrettssystemet. Slike skader er blant annet påvist hos overlevende etter brann, etter sveising, og i forbindelse med kjemikaliesøl hvor det har vært høyt nivå av isocyanater i luften. Forskning har også vist at eksponering for isocyanater muligens kan gi skader på sentralnervesystemet.
Effekter av isocyanater opptrer altså ved svært lave konsentrasjoner. Det er ikke påvist klare forskjeller i helseeffekter mellom ulike typer isocyanater. Alle isocyanater må betraktes som like helsefarlige, og det avgjørende er antallet frie reaktive isocyanatgrupper (-NCO) man kan eksponeres for.
Det har vært hevdet at prepolymerisert isocyanat ikke er helsefarlig fordi innholdet av fri monomer er lavt. I dag vet vi imidlertid at helsefaren er knyttet til reaktive isocyanatgrupper, uansett størrelsen på molekylet. Derfor er også prepolymeriserte isocyanater helsefarlige. I noen tilfeller gir imidlertid prepolymerisert isocyanat lavere eksponering siden molekylene er større og har lavere flyktighet. Dette er tilfellet for eksempel når maling og lakk påføres med kost eller rull. Ved bruk av sprøyteutstyr forurenses imidlertid luften gjennom tåken, og risiko for isocyanateksponering er like stor som for forbindelser med isocyanatmonomer.
Symptomer kan melde seg med det samme, eller etter kort tid. Det hender også at symptomene ikke opptrer før flere timer etterpå. De kan også forsvinne når man er borte fra jobb i noen dager.
Deler av informasjonen på denne siden er hentet fra Arbeidstilsynet.no. Informasjonen rundt diisocyanater blir stadig oppdatert, det er derfor viktig at du sjekker deres nettsted for gjeldende regler.
